Del 5: Møte under fem soler

Politibetjent og UBUFP-politiker Gunn Helen Lindell så spørrende på politikerkollegene sine inne i kjølerommet. Arne Grønoset inntok raskt en strategisk posisjon for å dekke til det nebblignende knivskjeftet som stakk ut av sekken. De visste så altfor godt hva plasten skjulte: Et lik med en kniv stukket rett inn under den offerets blanke isse.

”Jeg skulle bare vise herrene hvordan vi oppbevarer råvarer. Men huff, det er så kaldt her. Nei, nå avslutter vi”, smilte ordfører Munkholm elskverdig. Han eide halve Bårdsborg slott, og dermed halve kjølerommet også.

Forsamlingen gikk i oppløsning idet en vaktmester låste opp kinodøra hundre meter unna. Der slapp de ventende inn til  ”Kampen om Kunstgressbanen”. Snart sto bare fem av gjengangerne igjen: Munkholm, Bong, Grønoset, Tjostolv Larson og Iver Gjengangås.

” Nå må vi snakke sammen, og det helt uforstyrret”, fastslo Oddvar Bong alvorlig.

Praten gikk lavmælt fram og tilbake om hvor man best kunne møtes i full diskresjon. De vurderte kirkegården, men valgte et enda fredeligere sted; det tidligere sentrum i Orklaveien. Her fantes ikke folk på kveldstid lenger. Den gamle handlegata var like livlig som Tsjernobyl etter reaktorulykken, og torget  muntert som en middelaldersk markedsplass hjemsøkt av byllepest. Med andre ord: Her hersket stillheten.

Nakne utstillingsvinduer reflekterte flyktig de vandrende skikkelsene til fem politiske gjengangere. Skrittene deres gjenlød skarpt og taktfast mellom husveggene. Et og annet sjokoladepapir og noe emballasje fra BigBite danset lydløst i vinden langs Orklaveiens forlatte parkeringslommer.  Avfallet gikk kast i kast fra de stadig ekspanderende varehusene ITO og Imfa. Det  virvlet hurtig over et prærielignende område kalt Seterrømme og falt snart til ro, lag på lag, langs fortauskantene i det som en gang skulle bli Orkla Bys kjerne.

Den Store Planen om bykjernen falt i fisk. Kjøpesentrene måtte jo få utvide, for Orkla er en kommune som steller godt med næringslivet. Derfor slapp sentrene det ekle kravet om fordyrende parkeringshus også. Og Spermingrud AS fikk lov til å åpne butikker på Bårdsborg Vest, riktgnok først etter et par runder med søknader om dispensasjon.  ”Dispensasjon” var det forløsende ordet i Orkla kommune, slik det alltid hadde vært.  Herregud, Den Røde Streken som markerte sentrum fantes jo ikke i virkeligheten. Den var bare noe man hadde klusset ned på et kart.

”Jeg ser ingen rød strek der ute!”, hadde en av UBUFPs folkevalgte ropt i triumf fra talerstolen i kommunestyret, og mange lo hjertelig. Spermingrud fikk flertall. Den fjerde handelsparken var et faktum. Seterrømme forble prærieland og sentrum endte som Norges største konsentrasjon av solarier.

Fem vandrende menn hadde derfor syv solstudioer å velge blant: Sun Paradise, Bluebox, Brun & Blid, Megasun, Sol och Värme, Sunset og Sunrise. De tre siste overtok lokalene etter Hjørnet Tapas, Boao og Monte Rosa, som ga opp i konkurranse med nye kafeer ved ITO, Imfa og Spermingsrud.

Politikerne valgte seg Sol och Värme. Her var det innredet lydisolert møterom med seks solsenger og automat med kaffe, te og smørbrød. De la seg i hver sin seng. Varaordfører Bong skrudde viften på laveste hastighet og tok ordet:

”Hvem gjorde det der?  Jeg spør rett ut: Var det du, Munkholm. Det meste peker mot deg!”

”Nei, vet du hva. Jeg er da ingen morder! Hva mener du med å peke på meg?”, svarte Munkholm.

Oddvar Bong avslørte igjen sine analytiske evner:
”Du fant liket - alene. Kniven bar BB-logoen til Bårdsborg slott. Og du har et motiv."

Munkholm: ”Motiv! Hvorfor i all verden skulle jeg drepe Knut Even Wormstad?”

Klikk her for fortsettelse: Monumentets forbannelse.

Publisert 01.04.2015