De var tolv til bords. Ti menn og to kvinner hadde fortært
hvert sitt stykke andebryst. En sidedør gikk opp og den summende samtalen
forstummet. To jenter fra ungdomsrådet brakte desserten inn. Iskrem toppet med
jordbær fra Lensvik og et stykke belgisk sjokolade ventet på gjestene.
Sjokoladen var kunstferdig formet som Orkla bys våpen.
Ordfører Gunnar Munkholm tittet over brillene og hevet høyre
hånd til skål. Munkholm var en dreven vert. Han førte rødvinsglasset i en langsom
bue mot samtlige gjester. Den inkluderende bevegelsen favnet alle ved taffelet.
Også den unge herren fra SV som hadde møtt uten slips følte tilhørighet i
selskapet. Johan Sølvberg, het han visst.
”For valget! En skål for et godt valg!” knegget Munkholm
jovialt og nikket mot nære allierte og bitre politiske motstandere.
Ordføreren følte et fysisk løft, og fornemmelsen av å sveve
skyldtes noe mer enn årgangsvinen. Denne formen for lettelse meldte seg av og
til når ting gikk bedre enn fryktet.
Kvelden var faktisk tvers gjennom vellykket. Ikke noe
munnhuggeri som Arne Grønoset fra Venstre hadde advart mot på forhånd. Ingen
sarkasmer ved velkomstdrinken, ingen dumme partivitser over bordet, ingen
mislykkede morsomheter om grendestriden, ingen spydigheter om politiske tabber
og ingen smakløs repetisjon av gamle feider. Ja, selv Fremskrittspartiets
Tjostolv Larson, opprinnelig fra Nord-Norge, hadde gnagd seg gjennom både forrett
og hovedrett uten å fornærme Berit Solum fra Arbeiderpartiet med en eneste blødme
om politikk og kjønn.
Larsons tilsynelatende komplimenter hadde en tendens til å
virke mot sin hensikt. Avstanden mellom ros og krenkelse kan være irriterende
kort. ”For faen, det var da ikke sånn ment”, hadde Tjostolv Larson tenkt mer
enn en gang i selskapslivet.
Sammenkomsten var ordfører Gunnar Munkholms egen idé. Den
modnet langsomt med gradvis dårligere meningsmålinger. Han ville samle alle
partilederne og et par andre utvalgte til middag ved Bårdsborg Slott nå foran
valgkampen. Avisa SP fikk tips om den hyggelige gesten.
Det manglet ikke på advarsler fra gode venner, men Munkholm
sto på sitt. Greit; budsjetter og politiske strategier var kanskje ikke hans
aller sterkeste side. Akkurat det behersket varaordfører Oddvar Bong fra
Senterpartiet bedre. Ja, matematikklærer Bong elsket tall. Men Gunnar Munkholm
kunne kunsten å tale. Han hadde talent for å få folk til å føle seg vel, og her
på Bårdsborg slott var han på hjemmebane i dobbelt forstand.
Munkholm kikket opp på hodet til en gnu. Det gamle jakttrofeet
svarte med et glassaktig blunk. Selv det døde dyret lot til å ha et
smil om munnen denne kvelden.
”Lurer på når du ble skutt, min venn?”, tenkte Munkholm før
et stikk av bekymring traff ham i den fyldige bringen: ”Kommer ikke Catharina Marken
fra avisa for å ta bilde snart?” Han kastet et raskt blikk på armbåndsuret.
Mange andre tanker svirret under den høye himlingen. Joar Syrstadbakk, Fremskrittspartiets
overløper til Høire, lurte på om han ville greie å fravriste Bong vervet som
varaordfører. Dette var Syrstadbakks store plan. Bong, på sin side, regnet og
kalkulerte og mente i sitt stille sinn at han var trygg - basert på trenden i
de siste målingene.
Iver Gjengangås fra Kristelig Folkeparti lurte på om
partiet hans ville bli stående med bare en enslig representant i kommunestyret
etter valget – og hva vil skje med Østjåren som Orklas nye bydel da?
Johan
Sølvberg fra SV lurte på om han skulle begynne med slips. Berit Solum fra
Arbeiderpartiet lurte på om handlegata på Orkanger ville overleve om Munkholm,
Bong og Grønoset fikk styre enda en periode. Og Arne Grønoset fra Venstre lurte
på om det gikk an å få flertall for å flytte biblioteket opp til Follo sammen
med voksenopplæringa.
Tjostolv Larson – og alle de andre – lurte dessuten på om Arja
Tjelflott fra Småbylista Orkla ville ødelegge valget for dem. Tjelflotts
kompetanse som tidligere kultursjef vekket en viss uro.
Hun kom med
forstyrrende impulser utenfra, hadde utviklet kulturhus andre steder i landet, hun
ledet en tid Pirbadet i Trondheim og jobbet nå for kunnskapsmaskina NTNU. Ikke helt enkelt å føyse henne vekk, men det gikk
jo an å kompromittere selve lista, og dermed dama også.
Desserten sto dandert foran hver av de tolv. Arja Tjelflott
satte tennene i sjokoladen. Småbylistas leder bet i den nedre enden av kommunevåpenet.
Det lød et svakt knekk. Så løsnet grepet om sjokoladestykket. Fem fingre
spriket i løse luften. All farge forlot ansiktet. Munnen formet seg som til et
skrik, men noen lyd passerte aldri leppene.
Del 2: Flatt batteri
Publisert 19.04.2011 | 
